​Boka "Den svarte vikingen", av Bergsveinn Birgisson.

Den svarte vikingen

av

Bergsveinn Birgisson.

Spartacus forlag. ISBN: 978-82-430-0789-5

Leseinntrykk

Bergsveinn Birgisson forteller om en sjøkonge. Sagaene skiller ikke mellom sjøkonger og landkonger. Kanskje alle var sjøkonger inntil Norgesveldet ble avviklet. Geirmund heljarskinn Hjørsson var av de første.

Bergsveinn Birgissons mission statement er morsom. Vi kjører rett på skjæret. Vi er med! Dette er håpløst, men jeg blir med videre.

Heljarskinn har vært forklart og bortforklart uten grunn. Bergsveinn Birgisson gir oss grunnene for å opprettholde historien. Boken er grundig forarbeidet og fortalt. Selv om den opprinnelige sagaen om Geirmund heljarskinn Hjörsson er gått tapt så har den blitt gjenskapt her. Den Svarte Vikingen er ikke en katolsk høysang til hyllest av røverkonger, hærførere og tidlige samfunnsbyggere i Bergen. Den er hele innsikten i livet der nordmenn seilte med skipene sine. Kanskje Geirmund kan løftes opp av dypet under hjemstavnskirken hans og ut i det forklarende lyset? Legg bort spionromanene og påskelitteraturen og les denne boken fordi her er den levende historien om vikingen som handelsmann og samfunnsbygger, grunnlaget for liv og død.

Standpunktet

Bergsveinn Birgisson tar noen standpunkt i utgangspunktet. Disse går det an å utfordre, men det er vanskelig å begrunne disse utfordringene. Hvorfor var Geirmund og Hámund beskrevet som svarte i en grad at det ikke er tale om den vanlige forskjellen mellom svart viking og hvit viking som ellers? Kom de fra mørkhudet miljø som Nord-Afrika, var de av afrikansk romersoldat-ætt, var de horder med opprinnelse i tatar-riket, eller var det bare en sverting fra katolsk-kristent hold? Har russere og varangere en plass i bildet? Var moren deres Ljufvina gitt et latinsk navn eller var det en norrønisfisering av et navn fra kysten av Nordishavet? Det er vanskelig å si, men det er lett å bli med Bergsveinn Birgisson når han kjører båten full fart mot skjæret.

Med utgang i stedsnavn sporer forfatteren den svarte kongssønnen fra Island tilbake til Avaldsnes, hjemstedet for en kongsslekt.

​
Kart som viser Eurasia i tiden før mongolerne kom, ca 1200.

Forfatteren har det musikalske touchet som skiller boken fra oppgaveskriving, romanskriving og lokalhistorisk bestillingsverk. Forfatterens ærefrykt for emnet og faget sitt er tydelig og betryggende.

Når norsk språkforskning på nittenhundretallet og i det tjuende århundre ikke fant passende germansk forklaring på stedsnavn gav man opp å forklare. Gaelisk, finsk og slavisk er naturlig innvandrete språk fra nabogrupper til det germanske språkområdet. Latin har også satt navn i landskapet. Forklaringsfeltet må derfor tilsvare innvandrings-tilfanget, som her.

Kong Augvald kom etter sigende vandrende Skiens-vassdraget eller Setesdalen. Begge gir polsk-tysk utgangspunkt, men også innslag fra lenger øst.

Skard

Skard-navnet knyttes til Fantaskard. Skaret på Avaldsnes har ikke vært et dominerende navn i Geirmunds tid. Det har ikke hatt navngivende kraft til området eller til Breidfjord. Denne antagelsen av lokalkunnskap er bokens svakeste punkt. Råtten informant? Skåre og Skårestrand, derimot har gitt hjemstavns-assosiasjoner til hele landskapet som er lett å observere fra Bjørgene på Torvastad. Skåre betyr en flate foran fjellene. (Langhelle, Skåre bygdebok)

Utsikt sørover fra Bjørgene til Avaldsnes med Bokn i bakgrunnen.
© Gunnar Jacobsen www.hogaland.no

Skåredalen er et navn til forklaring. Er den en dal tilliggende Skåre, eller et skar til en ubetydelig dal; et veifar? Eller er navnet gitt innenfra for å vise veien til Skard/Skåre som var det større områdenavnet, Skåre skipreide? Beste forklaring.

Skåre var administrativt områdenavn allerede, skriftlig belagt i lovverk hos Magnus Lagabøte og sannsynligvis brukt til den engelsk-inspirerte leidangordningen opprettet av Håkon den Gode som levde i generasjonen etter Geirmund. De vil også ha levd på samme tid og dermed ha nyttet samme navn på samme område. Til leidang-ordningen brukte man allerede eksisterende ressurser, og sjøkongen Geirmunds land var allerede velutviklet gjennom generasjoner.

Der er også Odd Munks historie om kong Varin fra Skårestrand som slo kong Augvald i slag.

Navngiving

Syrey og Klovning ytterst i Breidfjord-arkipelet. Finnes her også Syleningane, Isles of Scilly, den gaelisk/keltiske slektningen som finnes utenfor Skåre?

Finnes Gard på Island? Gard er vaktsted for innløpet til Haugasundet/Karmsundet.

Grjotgard på Bjarkøy har kontroll over leiden som ved Gard og Avaldsnes. Gard kontrollerer ut til Utsira og til fjordveiene innenfor.

Sola er et sentralsted for Jæren der herskerne bodde i kjernen rundt Sola flyplass. For dem var Avaldsnes et sted for konflikt og Bokn et sted for nederlag. Kvitsøy var ikke deres eiendom og Utstein lå ved siden av Haugvaldsstadir. Navnene sier sitt. Dette tyder på en bondekultur drevet av slavekraft sør for Haugaland, og at Hogaland var egnet for handel med Europa.

Lyshuset

"En estetikk og livsfølelse fra den kristne eller gresk-romerske kulturen." Kulturen var ikke spesifikk kristen, gresk eller imperie-romersk men dominert av den romersk-katolske kirken. Romerkirken var i ferd med å få overtak på Norgesveldet basert i Bergen. Fullført 1305.

For å vite hvordan de førkristne tenkte og følte, er det disse vi må gå til.

Der finnes «førkristne» kristne der forfatteren setter kristne lik romersk-katolsk kristne. Der var kristne i Skandinavia etter iro-keltisk misjonsvirksomhet østover på 600 tallet. Keltisk og kristen religionssammensmelting kan godt ha vært bakgrunnen for Geirmunds trelund-situasjon i Sturlungasaga.

Lyset fra lunden kan like gjerne være keltisk forestilling som Geirmund ikke kunne godta, men som hans irske folk ville ha på gården. At det skulle peke fram mot en kirke er ikke samtidighet som med en keltisk forståelse av episoden, men katolsk tegn og helgentenking, gudstegn på jord. Likevel er en nødt til å gå med på at situasjonsbildet er katolsk og skal vise at der var kommet en ny tid og at den gamle storhet var gammeldags.

Å sette tiden førkristne så sent som 1200-tallet er feil. Det blir rettere å sette den til 600-tallet selv om kristen misjonsvirksomhet gav kristenkultur høy spredningshastighet i Europa. Allerede 200-tallet hadde høy kristen kulturell aktivitet i Europa. Likevel dreier argumentasjonen seg om katolsk-kulturell kristendom.

Østlig kulturakse

Om Ljufvina hadde et latinsk navn gjennom øst-romersk kirke og klosterspredning blir det feil å nytte 1200-tallets romer-katolisisme som mål for kristen innflytelse. Der fantes også en kultur-akse fra Jerusalem via Konstantinopel til Ladoga og videre. At germanske fortellertradisjoner beskyttet innholdet sitt for originalitet betyr ikke at der ikke fantes andre tankestrømninger å ta hensyn til.

Boken tar ikke opp religion som tilhørighet for sagaene. Geirmund og Snorre Sturlason har vidt forskjellige referanser for religion. Snorre drar linjer til Ynglingeslekten og Svensk-katolsk overstyre av Norge. Ynglingetroen har vært tradisjonell germansk, mens Geirmund viser tilbake til jotner og iro-keltisk tro og kristendom, kanskje også en østromersk kultur eksportert nordover..

En moderne asossiasjon

Skaldekunsten og surrealismen. Trygve Goa

Jeg kan forstå et sidespark til Bergensværet. Det er bare det at Geirmund levde før starten av den lille istid som begynte omkring 1274. Det var ikke samme grunn for en Bergens-depp den gangen. Alrek og Ulriken er fine mål for slektas forskning.

Konge av Hogaland er konge av Skåre, Konge av Hordaland er konge av nordlig nabo, neste skipsreid. Likevel var kong Half konge av Vestlandet. Hjör Halvssons tvilling-arvinger fikk hver sin del, Alrek inkludert (Halfrekstadir?).

Hårfagre reiste fra Møre og direkte til Utstein for å kjempe slaget ved Hafrsfjord ved Utstein, Bokn, Bukkefjorden som er åpne havet.

Patruljering av Skårestrand
©Gunnar Jacobsen www.hogaland.no

Motivasjon og kostnad for forfatter

Bergsveinn Birgisson har gått foran i alle tekstene. På samme vis som moderne eksistens-arkeologer utvider faget har forfatteren over tjue års arbeid levd seg fram til sannheter så klare at metoden må brukes på alle andre sagafolkene. Feltet må ikke overlates til skribenter og historikere med tydelige agendaer.

Typisk forfatters forståelse; jotnene leverer råvarer og håndverk til kulturen.

Drikking av blod er bloddoping for å prestere på vintervidda.

Hel betyr vel ikke bare svart. Det er jo en forestilling om et sted, svart som en fra hel. Hadde Hel en plassering i jotnatroen? Var det bjarmland som var hel, det mørke landet, det svarte havet? Betyr heljarskinn en fra svarte nord?

Geirmunds sjamanferdigheter minner om tante Lilly's fortellinger. Var Lillys forestillinger av samisk opphav i Nord-Norge eller av samisk-nenetsisk via Skard, islandsk opphav?

Sammenheng til Tore Hund og samisk forståelse i Norge og på Island?

På grunn av kystskildringene i boken og kontakten til nordområdene i Russland må denne boken også ha sitt marked i Nord-Norge og selvsagt Russland. I tillegg til Norge, Irland og Island.

Arbeidet Forfatteren har gjort med Geirmunds saga er så begrunnet at der må liknende arbeid til for andre sagapersoner før de blir troverdige. Det er mulig arbeid å gjenskape sannsynligheter og livet bak heltene. Bare de få trenger å melde seg frivillig til dette arbeidet. Der finnes grelle eksempler på bruk av sagakonger til underholdning. Se leseinntrykk av Eskil Engdals Berserk om Harald Hardråde.

Diverse diverse

Siden Geirmund i boken ikke har bodd på Avaldsnes som voksen og siden han hadde med seg folk fra andre deler av landet svekkes tanken om stedsnavnflytting fra Norge til Island; Skåre til Skar∂. Eller svekker det teorien om at han var igjen i Bjarmland? Hadde han fangsterfaring fra Bjarmland eller var han den store administratoren av andres ferdigheter?

I Norge ligger stedsnavn i tilsvarende klynger langs kysten, f.eks. Årabrot, Kvalsvik og Breivik i Skåre og tilsvarende på kysten nord for Florø.

Dersom slik navneklynge ikke finnes rundt Sola, utelukker det Sola som hjemsted for Geirmund. Altså ikke bare like navn, men klyngebruk og topografisk likhet.

Keltiske Avaldsnes er her.

DNA på Island viser flest kvinnelige treller, neppe som fysisk arbeidskraft. Var det for å sikre barnetilvekst i det nye landet, eller var det fordi de var de de eneste tilgjengelige trellene etter at mennene deres var drept i interne slag i Irland? Eller deltakere på St. Patricks festival i Dublin?

Gården Kvennholl beskrives som en samling kvinner til disposisjon. Enten er dette synet en rest av slavesalget, eller Bergsveinn Birgissons anakronistiske forklaring på hva en kvinnegård er. Kvennholl kan selvsagt også være en gård drevet av kvinner for kvinner, der menn var uten adgang. Eller noe annet.

Anbefalt

Den svarte vikingen er akademisk arbeid fortalt så alle forstår. Den er ikke en fantasy-roman som låner fjær fra historien for å lage drama for TV.

Hvem er boken for? Alle med interesse for Vikinger, Avaldsnes, Rogaland, Irland, Dublin, Skottland, Island, Landnåm, Vestlandet, Helgelandskysten, Finnehandel, Varanger, Bjarmland, Bergen, Sibir, Nord-øst passasjen, Grønland, Mongoler, Hvalross, Hvalfangst, Sel, Natur, Ressursforvaltning, Norske kongerekker og mye mer.

Bergsveinn Birgisson argumenterer og undersøker saken så godt at de vanlige avvisningene fra arkeologisk hold bare blir forsvar for deres egen uvitenhet. Tekstarkeologi duger. Når Bergsveinn Birgisson har lagt et solid grunnlag kan han stole på holdbarheten og skrive en engelsk fortelling uten akademiske forbehold. De ligger jo igjen i denne boken. Der trenges en engelsk fortelling fordi markedet er der i hele Heljarskinns geografi, og Amerika.

Vi er allmennspesialister i historie. Treller av fortiden. Halldor Laxness sa at vi var alle etterkommere av treller, … og deres konger, legger jeg til.

"Den svarte vikingen" av Bergsveinn Birgisson. Spartacus forlag.

ISBN: 978-82-430-0789-5

​

Kart som viser Varangernes område.