Hogaland

Bo ved Nordhavet

Europaturen 1921

Reisen startet 18.08.1921

Artikkelen utgitt 18.08.2021 av Gunnar Jacobsen

Bygningsingeniør og direktør Sigurd Kloumann brukte automobiler for å komme rundt i Norge. Han ansatte sjåfør Erik Herman Ljung i 1915. Seks år senere la de ut på den lengste turen, en bilreise i Europa etter første verdenskrig. Fortellingen er basert på bl.a. passet til Erik Herman Ljung og familiens fortellinger. For Ljung var det en tidsreise fra tjenerskap til selvstendig næringsdrivende.

Pass 1921

Chauffeur Ljung

40 år gammel, ved et vendepunkt i livet, eine Neustart in der Lebensmitte.
Erik Herman Ljung vokste opp på Margretelund gård øst for Örebro der faren hans, Karl Erik Jansson var kusk.

Margretelund ved Odensbacken
Margretelund, Odensbacken øst for Örebro
Kilde

Ljung var dragon i Första Svea Tränkår, en stormtropp som var forlagt nærmest Norge dersom det skulle bli ufred rundt frigjøringen 1905. Som dragon var han trent i hestehold, karabin og pistol med trädgård som tilleggs-utdanning.

Ljung soldat
Erik Herman Ljung
Direktør Kloumanns livvakt.

Etter militærtjenesten arbeidet Ljung på Margretelund og siden hos Ryttmästare Swartling som grunnla den berømte rideskolen i Stockholm.

Rytter til hest
Løytnant R.M. Swartling på Orlando
Swartling Ridskola

Kusken Ljung tospann
Kusken Ljung klar for tur

Attester med segl
Attester fra Johansson, Margretelund og Rytmästare Swartling

Ljung kom til Norge i 1907. I Kristiania var han kusk for Hoffstallmester Sverdrup i de kongelige stallene der dronning Sonja innredet sitt billedgalleri, og for hoffsjef Løvenskiold og godseier Tandberg. Erik Herman Ljung hadde de beste attester fra Sverige og Norge og var stolt av formuleringer som; på det høgsta rekommanderast, dyktig til riding og kjøring, stell av hest, ærlig, nykter, tro, paalidelig, ordentlig, nøkter og villig. Holdt sæler og vogne i en udmærket stand. Ljung er extra flink til at kjøre og har det rette handlag til at stelle med heste, saa de trives godt. Han holder vogne og sæletøi i en mønstergyldig orden; han er i det hele taget anlagt for orden.

Attest hoffstallmester
Attest fra Hoffstallmester Sverdrup

Attest Løvenskiold
Attest fra Løvenskiold

Førerkort

Tyskland var først ute med krav til førerkort, i 1910. Frankrike og New York kom samme år med sine førerprøver. New Jersey innførte krav om førerkort i 1913. Ljung tok førerkort hos landsmannen John Erik Isberg i Kristiania i 1915 og i april begynte han med drosjekjøring for Isberg i Kristiania. Der var ikke så mange kunder.

Isbergs kjøreskole
Isbergs kjøreskole 1915

Ljungs sertifikat
Ljungs sertifikat

Da Kloumann i oktober annonserte etter kusk og sjåfør søkte Ljung, selv om han var overkvalifisert. I 1919 søkte han om, og fikk innvilget norsk statsborgerskap og måtte sverge troskap til Norge. Å sørge for at sjåføren kvalifiserte til pass var antagelig en del av reiseplanleggingen til Kloumann.

Vogneier Kloumann
42 år gammel

Sigurd Kloumann, 1879 - 1953, var bygningsingeniør med en makeløs karriere innen Norsk Hydro med bygging av kraftverk på bl.a. Rjukan og Notodden i en alder av 26 år. Deretter en karriere som selvstendig utbygger av kraftverk og direktør ved egne aluminium-fabrikker. I 1921 var han styreleder ved AS Saudefaldene i Sauda og brukte tittelen adm. direktør. Han satt ikke stille i Sauda. I Høyanger hadde han i 1915 startet Høyangfaldene som leverte strømmen til aluminiumsfabrikken fra 1918.

Første Vognen

Kloumann fikk en Mercedes av sin sjef Sam Eyde under arbeidet med kraftstasjonen på Rjukan. Selv kjøpte han en 1914 modell engelsk Daimler 20 hp med registreringsnummer C 97. Å være sjåfør og kusk for industrialisten Kloumann var nok mer spennende enn å være kusk for en godseier, en hoffstallmester og en hoffsjef. Ljung ble ansatt for sin fortid med hest og vogn, men også for sin vilje til å ta del i den moderne tiden som automobilen stod for. I de tidligere stillingene hadde Ljung kuskebolig med plass til en økende familie sammen med sin kone Jenny Othilie Brath og deres to barn Rolf og Kåre. Tilbudet fra Kloumann var bl.a. en livsforsikrings-polise på kroner 10 000. Disse tre, Kloumann, Ljung og Daimler 20 hp foretok flere turer, kanskje til Notodden, Sauda og kanskje til Sverige og Danmark.

Sauda før Tysklandsreisen

Ljung var ikke bare kusk for direktøren, han var også ridelærer for fru Kloumann og de tre barna. Rideturene gikk innover Birkelandsmoen i Sauda. Bilder viser hestetømmer av en type brukt i dressur-riding med fire tømmer, for at dragoner og hussarer skulle ha kontroll med hesten og samtidig kunne skyte, i krig og på jakt. Han og Jenny fikk sitt tredje barn Elly 1916 og sitt fjerde barn, Arne i 1921, et halvt år før reisen til Tyskland.

Fru Kloumann og Ljung til hest
Fru Borghild Brodtkorp Kloumann og Erik Herman Ljung

Ljung med Kloumann-barna
Ljung med Kloumann-barna

Ljung kjørte tospannvogn med Kloumann og hans inviterte investorer opp til damanleggene i Sauda. En gang var de kommet til Almannajuvet noe sent på dagen. Været ble dårlig på vei inn dalen med tett snø, økende vind og kommende mørke. Det var best å snu hjem. Kloumann var entusiastisk som alltid og ville videre inn på den knudrete, smale fjellveien. Kusken Ljung sa, «Da snur i alla fall jag!» og snudde hest og vogn. Hester og investorer var fornøyde. De slapp å dra innover i uværet. Det var langt inn til neste snuplass.

Husvognen med gjester
Husvognen med gjester

Jenny Othilie Ljung med barna
Disse ble igjen i Sauda da fedrene dro til kontinentet.

I barnevognen Arne Ljung født januar 1921, i hvite overtrekk Kloumanns døtre og mellom dem Sigurd Kloumann. Foran Elly Ljung og bak, fru Ljung, Jenny Othilie Ljung. Bildet antakelig tatt av Borghild Brodtkorp Kloumann.

Klar til turen

Ljung var uvanlig sterk og modig, en god livvakt, og selvtilliten fra disse turene deres fikk Kloumann til å planlegge en større tur til Sveits og Tyskland og naboland etter at første verdenskrig var slutt. En større engelsk 6 sylindret Daimler 45 hp ble innkjøpt hos Kolberg Caspary & Co i Kristiania. Denne Daimleren hadde større motor og et mer robust chassis, enn førkrigsmodellen. Den kunne tåle røffere omgivelser. Daimler-Benz fabrikken i Stuttgart var blitt satt til å produsere møbler og ikke biler og motorer etter krigen, under Occupied German Territory Regulations.


Optimismen
© CC

Daimler 45
Virkeligheten og Optimismen
© CC

Europaturen 1921

Med pass fra “British Passport Control Office Christiania”, signert “British Vice Consul” var de klar for Tysklands-turen 19. august til 25. september 1921. Reisen var en kombinert forretnings og lystreise, kanskje også en dannelsesreise som en Grand Tour of the Continent, ein Grosser Tour.


DFDS «Kong Haakon“ legger ut fra Kristiania“
Eneret Wilse nr. 22355” Se Nasjonalbiblioteket www.nb.no
Filnavn: URN_NBN_no-nb_foto_NF_W_22955.jpg

Kloumanns Daimler 45 ble heist ombord i danskebåten i Kristiania, og ble satt på land igjen i Fredrikshavn i Danmark, 19. august. Direktør Kloumann og Chauffeur Ljung startet en femukers tur der den første uken ble brukt i Tyskland på vei til Basel i Sveits.

Kloumann og Ljung kjørte hele turen i en Daimler 45 1920/21 modell med torpedo-karosseri, dvs motorpanser og vogn var formet som en enhet og bilen var helt åpen med kalesje. Situasjonen krevde det beste av hver av dem for å holde ut i fem uker. Det verste i dem kunne nok også komme frem, avhengig av stolthet og fordommer.

Kloumanns tanker

Kloumanns motivasjon for fem uker på åpne landeveien under en kalesje kan ha vært å ta en ferie da han var kjent som en arbeidsom sjef. Reiseruten ser ikke ut som en ferie, men kanskje en tur mellom gamle kjente fra Hydro-tiden med industri og finanssentra. EFP Sauda var inne i en omstilling fra karbidproduksjon til ferro-mangan ettersom den første verdenskrigen hadde drevet teknologi-industrien videre til nye behov. Denne omleggingen var mest sannsynlig styrt fra EFP Ltd‘s hovedkontor Union Carbide i New York.

Reiseruten kan ligne på hans forrige sjefs, Sam Eydes skifte fra Nord-Tyske kontakter til en interessesfære langs Rhinen, Neckar, Sveits og Frankrike. Klouman kan også ha hatt finansieringsplaner for fabrikkene sine i Høyanger og i Holmestrand siden disse var separate prosjekt fra Norsk Hydro og Union Carbide. Kloumann var klar over Hydros finansielle styrke. Ville de prøve seg på produksjon av aluminium og bli en alvorlig konkurrent, større enn de kontinentale konkurrentene?

Ljungs tanker

På veien sørover langs Rhinen har Ljungs tanker gått til Ukraina. Landet var i ferd med å bli del av den kommende Sovjetunionen. Gjennom slekten hadde han fått høre forskjellige småhistorier om kong Carl 12. og hans militære nederlag ved Poltava i Ukraina. Kungen forlot troppene sine for å leve med sitt eget felt-hoff ved Istanbul. Soldatene måtte klare seg hjem, gjennom fiendeland til et Sverige i hungersnød. De måtte hjem og arbeide på gårdene for at familiene skulle overleve. Soldat-torpene og deres trädgårdar var grunnlaget for den svenske hærens eksistens. Nå var det slutt med det Stora Nordiska Kriget og kungens storgalskap. Sverige var ikke det gamle gotiske rikets arvtakere eller opphav, likevel. Hungersnøden lærte det svenske forsvaret at „uten mat og drikke, duger helten ikke“. Derav inngikk trädgårds-ferdigheter for en dragon med hest, sabel, karabin og pistol, og i vesken, Grobladets Kjempe mot infeksjon.

Ljung fortalte sikkert Kloumann at en tipp-tipp-oldefar var dragon i Carl 12.’s hær i slaget ved Narva, Estland. Den seirende kungen kom tilbake til slottet i Stockholm der han ble nektet adgang. De kjente ham ikke igjen. Da tok kungen tak i kroken over inngangen og heiste seg selv og hesten opp. De kjente igjen kungens styrke og åpnet porten for ham.

Kloumann fikk også høre om den gang August den Sterke av Polen og Carl 12. satt og drakk sammen. August brakk en hestesko i to og gav den til Carl 12., «Der har du tiltugg til drammen din!»

«Nei, i Sverige bruker vi inte så stort tiltugg,» svarte Carl 12., brakk av resten av hesteskoen og gav det ene stykket til Sterke August av Polen.

Alfabetregle fra Sverige

X- Y -Z (seta),

Barnen ville äta,

Å- Ä -Ø ,

Barnen vill ha bröd.

I vest var det nyhetene om fattige Irlands frihetskamp fra England som kunne rekke fram, og Alcock & Browns solo flytur over Atlanteren fra New Foundland til Irland. Flygerne ble hyllet i London i samme type Daimler de nå kjørte i, langs Rhinen med retning Basel.

Etterkrigslandets farer

Europa hadde vært i krig, med sykdommer som Spanskesyken, en avtakende influensa, og tuberkulose man ikke hadde funnet medisin for. Millioner mennesker var døde av sykdommer. Turen i en åpen Daimler måtte gå gjennom denne skyen av smitte. Lovløsheten og desperasjonen i befolkningene var også reelle farer. Var sjåføren og direktøren bevæpnet? Inflasjonen var en trussel mot den daglige økonomien og reisekassen.

Tilstanden på veiene må ha ført til lave snitthastigheter på hele turen. Etterkrigs-Tysklands økonomiske desperasjon var heller ingen spøk for de to som reiste alene, og sult ikke var en roman av Knut Hamsun. "Barnen vil ha brød."

Første stopp

På høyde med Dortmund visste Kloumann om Möhne-dammen, dammen som var større enn hans egenbygde Svelgfoss ved Notodden. Kanskje de tok en avstikker, men tiden var knapp. Kanskje de stoppet i Leverkusen for å hilse på Kloumanns gamle bekjente Professor Duisberg fra tiden i Norsk Hydro. Kanskje fikk de en avtale om å besøke ham når de hadde vært i Sveits.

Daimler eldre punktering
Eldre Daimler med karbidlykter på landeveien.
Viser bildet Zwei Kameraden? To menn i én bil, i fem uker.
©CC

Viser bildet Zwei Kameraden? To menn i én bil, i fem uker. Var de to reisende omgjengelige med hverandre eller var der et herskap/tjenerforhold? Det var vel i Ljungs arbeid å holde bilen med olje, vask og polering, men hva med nødssituasjoner, "To Menn i Én Bil"?

Sveits

Torsdag 25. august 1921


Håndskriften i passet sier “Deutschland und Zürich nach Norwegen”

Til Basel kom de over grensen ved Otterbach og dermed i bil. Om de hadde kommet med tog så hadde de gått gjennom grensekontroll på jernbanestasjonen i Basel sentrum. Basel var sydligste grensepassering på reisen.

Hvorfor ble de en hel uke i Sveits? Basel er jo ikke feriemål for noen, men en finansby var den. I 1930 ble Bank of International Settlements stiftet i Basel for å bøte på verdenskrisen. Der var bare en kort reise til Zürich, som oppgitt i passet, der flere banker og Alcoa kunne diskutere investeringer i den nye norske kraftindustrien. Parisbas var allerede aktive i Norsk Hydro. I Basel fantes Credit Suisse som siden har investert i norske vindturbiner. Det virker som finanskontakter var det viktigste for Kloumann.

Det er mulig å finne grunnen til ukesoppholdet i Basel og Zürich ved å se på Kloumanns aktuelle prosjekt i Høyanger og dets framtid. Kloumann eide aksjer, blant annet i Frankrike. Dette henger sammen med at det amerikanske Alcoa, Aluminum Company of America, hadde etablert seg i Frankrike. 1 - 2 år etter denne turen til Basel var Alcoa 50% eiere av aluminiumsverket i Høyanger. I ettertid kan vi forstå hvorfor reiseruten gikk direkte til Basel og Zürich. Det var også i Zürich vi kan anta at Kloumann fikk sine aksjer i Alcoa.

Sør for Basel, i Dornach, underveis til Zürich, hadde Rudolf Steiner bygd Goetheanum, en uvanlig bygning. Bygningsingeniør Kloumann arbeidet med arkitekter og kunne ha hørt om deres samtidsorientering innen faget, deriblant dette bygget som ble oppført under første verdenskrig. Turbinhaller har en virkning på et menneske, og dekoren er av sin tid. Goethanum var alternativ inspirasjon for en bygningsingeniør som samarbeidet med arkitekter.

Øst for Basel hadde Alusuisse vannkraft og aluminiumsproduksjon ved Neuhausen am Rheinfall og Rheinfelden der Sam Eyde hadde vært på en studietur i 1903. Tyske kraftstasjoner pumpet Rhinvann opp i fjellet og lot det falle ned igjen i rør til turbiner som produserte strøm. Var Kloumann nysjerrig på teknikken?

Gikk turen til Zürich i bil fordi resten av tiden var satt av til en lystferd, en skjemteferd rundt i Kloumanns interesser, kanskje en utflukt i alpelandskapet med vurdering av en mulig konkurrent i kraftleveranser til Europa? Kanskje de hadde fått en anbefaling fra Duisberg om å dra til Belgia for å se slagmarkene og gassmarkene.

Frankrike

Mandag 31. august 1921

Ut av Basel bar det til Frankrike via grenseovergangen Lysbüchel. Nå kan de enten ha forsøkt å nå Paris som turister eller et avtalt møte med Parisbas, storbanken som Hydro allerede hadde hatt finanser sammen med. De kan ha besøkt Alcoa fabrikken, men de hadde bare kort tid på seg.

Det som virkelig satt i hodet på dragon Ljung var nok slagmarkene fra den første verdenskrigen. Verdun og Somme var i Frankrike. Vestfronten var et tysk uttrykk. Forfatteren Eric Maria Remarque hadde skrevet „Am Westen Nichts Neues“, «Intet nytt fra Vestfronten» om krigen i vest. Hans roman „Drei Kameraden“ fra 1928 var skrevet om livet rett etter krigen der året 1921 var året som ”simpelthen var blitt borte”, året uten hukommelse, soldatenes traumeår. Nå gikk veien mot slagmarkene med en påskrift i passet om at de ikke fikk gjøre frivillige stopp i Belgia. Den allierte overkommandoen, eller det belgiske konsulat i Kristiania hadde bestemt at de ikke fikk stoppe i Belgia. Var dette faren for å trå på miner, eller en respekt eller sensur av slagmarkene? Etter Ypres og Flandern dro de til Nederland.

Etter Beek i Nederland

Søndag 4. september 1921

Etter å ha passert grensestasjonen i Beek, nær Maastricht og Aachen blir det et tre ukers opphold uten stempling i passet. Beek ligger nær Leverkusen og Dortmund, så kanskje de besøkte Kloumanns bekjente Professor Carl Duisberg i Leverkusen der han utviklet Bayer-firmaet fram til IG Farben AG. I Norsk Hydros historie står det at Duisberg likte godt den dyktige unge Kloumann, ingeniøren som fikk til det han gikk i gang med. Duisberg var venn med Nobelprisvinner Fritz Haber som utviklet kunstgjødsel og nervegass for Tyskland. Han var også én som var oppslukt av arbeidet sitt, så oppslukt at han var i de tyske skyttergravene ved Ypres og i Russland for å teste virkningen da allierte styrker rykket fram ut av skyttergravene og inn i gassen. Haber var kollega med kjemikeren Carl Bosch. Om vi trenger intriger så ble Haber senere gravlagt i Basel. Hva var det med krigsnøytrale Basel? Her var tre kamerater av et annet slag enn de tre som Remarque fortalte om. Kanskje de dro sammen for å se på Möhne dammen, verdens nest største vannkraftdamm?

Kloumann bygde to av Europas største kraftanlegg, Notodden i 1907, og Rjukan i 1911. Da ville han være interessert i Möhne-dammen øst for Dortmund som ble Europas største da den ble bygd i 1913. Bare Niagara Falls hadde større dam og kraftproduksjon.

Möhnedammen
Möhnedammen ©CC

Kloumann hadde visst om dammene fra de ble bygd. Möhne overgikk hans egen dam ved Kloumannsjøen, Notodden. Dammene ble også målt i hestekrefter ved turbinene.

To av anleggene i historien ble angrepet under andre verdenskrig i høyriskoperasjoner. Vi nålevende kjenner Möhne dammen fra britisk krigshistorie som filmen «Dambusters», flyskvadronen som nesten ble utslettet ved å sprenge Möhne-dammen og landsbyboerne som gikk med i flombølgen. Dammen ble raskt reparert og er et utfartspunkt den dag i dag. «The Heroes of Telemark» var filmen om tungtvannet på Rjukan. Gassangrep i krig, Ypres og Flanders har vært gjengangere i filmindustrien.

Berlin

September 1921

Kloumann og Ljung bodde på Hotel Adlon ved Brandenburger Tor. Berlin var et opplagt mål for bilturen med sin gryende Weimar-kultur og Berlins elektriske industri. Passet viser at Kloumann og Ljung reiste ut av Tyskland nær Berlin, ved Warnemünde mot Danmark.

Etterkrigens Tyskland var i en rivende utvikling som har blitt fortalt i Bruno Alfred Döblins roman „Berlin Alexanderplatz“ med Rainer Werner Fassbinders filmatisering, en flerepisoders serie for TV i 1980, restaurert og utgitt på ny, og den senere tv-serien «Babylon Berlin» i 2017. Utviklingen gikk mot den neste verdenskrigen.


Førsteutgaven av Berlin Alexanderplatz, Alfred Döblin, 1929
©CC

Tyskland etter første verdenskrig var styrt av de alliertes overkommando. Weimar-republikken var Tysklands eget forsøk på å gå videre fra krigen og keisertiden. Den dag i dag er perioden et emne for kultur-politisk forståelse og strid.

Kloumann og Ljung bodde på Hotel Adlon ved Brandenburger Tor, men var de alene eller hadde de følge av Kloumanns kontakter? Holdt de sammen i Berlin eller vandret de egne veier i fritiden? Kanskje de så fabrikkene til AEG og Siemens. Produksjon av turbiner og lokomotiv må ha vært i Kloumanns nære interesse. Chaufför Ljung fikk se store jernbanestasjoner, tog over bakken og undergrunnen. Taxitjenestene i Berlin gikk enda med noen hestespann og vogn men han så med egne øyne at automobilen hadde overtatt som framtidens transport-tjeneste. Tjenestenæringen var viktig i Berlin, og Ljung så seg selv i denne framtidige næringen, selv om inntjeningen gikk smått den gang i Kristiania, så var det et selvstendig yrke å være drosje-eier. Det var her i Berlin han gikk fra sin gamle tjenerrolle til en moderne sjåfør og drosje-eier.

Trendene var overalt og i overdådighet i den levende verdensbyen. Bygningene, plakatkunsten og galleriene var der allerede. Hotell Adlon, AEGs turbinfabrikk og Siemens var av sin tid.

Hotel Adlon, Berlin
Hotel Adlon 1911, tiden
mellom hestevogner og automobiler

AEGs turbinfabrikk
AEGs turbinfabrikk

Bilutstilling Berlin 1921
Denne plakaten må Chaufför Ljung ha sett

Kloumann var en pionér i bilreiser, men de forlot Berlin dagen før racerbanen Avus ble åpnet med et Grosser Preis billøp på verdens første Autobahn pluss doseringer som senere tiltrakk seg de tre kameratene i Remarques roman.

De tre kameratenes bil var Karl, das Chausségespenst, som de yppet til kappløp med i Kaiserdamm-chausséen. Kameratene vant sportsvognsklassen i sitt løp på Avus noen år etter. Hadde Ljung kappkjøringstanker i Berlin, eller også den gang han kjørte Ullernchausséen med ferskt sertifikat fra Isbergs kjøreskole? Isberg ble kjent for løpskøring på is med sin Bugatti. Ljung hadde som sjuåring kjørt tospann på den islagte Hjälmaren og fått kjeft for det.

Noe må ha trukket nordmennene hjemover før dette store øyeblikket i Berlins og Tysklands bilhistorie; eller hadde de fått nok etter fem ukers forretningsreise? Det kan ha vært begrensninger i passet som f.eks. en alminnelig 10-dagers oppholdsregel. Reisen var gyldig til 15. oktober, mens passets allmenne gyldighet var livet ut. Trolig hadde Kloumann anbefalingsbrev som hjalp i overgangene. Dessuten var passet "Valid for occupied German territory".

Turen ut av Tyskland gikk over Warnemünde 22. september til Danmark der de var to dager før båten heiste Daimleren ombord i Fredrikshavn og satte den i land igjen i Kristiania.

Hjemme igjen i Sauda

Ljung ville ha en forandring for seg og familien sin, kjøpte drosjebil og sa opp stillingen som sjåfør for Kloumann. Hans nye tid var kommet.

Ljungs første drosje
Ljungs første drosje, Dodge 1923 av samme karosseritype, torpedo, som Daimleren.

Barn av de reisende
Rolf, Arne og Kåre Ljung. Sigurd Kloumann jr. på Birkeland

Ljungfamilien ble boende i kuskeboligen på Birkeland til 1923. Kloumann var rasende over oppsigelsen og sa opp livspolisen på Ljung som flyttet ut av kuskeboligen og til leilighet på Bedehuset. Kloumann forbød ansatte på fabrikken å kjøre med Ljungs Dodge 1923 drosjebil. Spenninger under Europaturen kan ha fått sin utløsning her inntil Kloumanns sønn holdt på å drukne i Storelva. Vannet i elva var regulert og Kloumanns verk. Storelva kunne når som helst flomme opp uten varsel. Ljung så drukningen fra drosjen, hoppet i elva og reddet gutten. Da hevet Kloumann forbudet for arbeiderne mot å bruke Ljungs drosje. De fikk igjen kjøre med Ljung og billetten ble subsidiert, men Ljung tok ikke imot det fornyede tilbudet om 10 000 kroners polisen og ansettelse. Han var nå blitt sin egen herre, en frikar, som i navnet til faren sin, Karl Erik, og den svenske kong Carl 12. og Chausséegespenstet Karl.

Ljung og Kloumann var en kamp mellom to så nær hverandre at ingen av dem var en helt for den andre.

Besten hadde fått nok. Aldri et stygt ord om Kloumann. “Ingen er en helt for sin kammertjener” er et passende ordtak. Ljung omtalte ikke Kloumann ved navn, bare som herskapet eller direktøren.

Barn og barnebarn forsøkte å få Ljung til å fortelle fra tiden som kusk og sjåfør. Da fikk han glimtet i øyet, la pekefingeren for munnen og sa, “Min munn er lukket med syv segl!” Og slik ble det.

Stoltheten hos Kloumann gav etter for sønne-redningen. Bragden fikk Kloumann til å gi Ljung passasjergrunnlag og Ljungfamilien en gård å bo på. Besten fikk grunnlag til å holde seg med husholderske og gårdsgutt. Han kunne sende eldstegutten på realskole. Ljung fikk på tross av konflikten forpakte Sauagården som var eid av EFP fabrikken.

Ljung og Kloumann hadde begge stolthet og respekt som drivkraft.


H. Ljung Chaufför

Ljung fortsatte med drosje og i 1925 startet han Ljungs Rutebiler i kompaniskap med Anders Maldal.

Ljung sa aldri at det hadde vært en lystig tur i Europa, en lystferd. Etter turen meldte han seg også ut av KNA, Kongelig Norsk Automobilklub, og inn i NAF, Norges Automobilforbund, som han holdt for å være en folkelig organisasjon. I KNA var han medlem fra 1915 og fikk hederstegn. Ljung stemte Arbeiderpartiet, det nye håpet for landet, partiet som innførte folketrygden.

Kloumanns industrielle ambisjoner i Europa

Kloumann fortsatte innsatsen for sine egne industrielle mål. Norsk eksport av kraft til Tyskland er en visjon det kan være vanskelig å få øye på hjemmefra, da Norge hadde lokalproduksjon av strøm på fabrikkstedet. Dette eksportsynet kan ha kommet til ham under turen. Dammene til Kloumann har holdt i over hundre år, mens vindmøllene har levetid på 10-15 år. I 2020 måtte Tyskland redusere importen av strøm fra Danmarks vindmøllepark. Norge investerte i holdbare konstruksjoner som tålte flom og tid. Nå investeres i kortsiktighet. Det gir gode penger i rasende fart.

Tysk industri lå nede etter 1. verdenskrig og så ikke ut til å trenge mer strøm enn de hadde. De tyske kraftverkene var av de største i Europa, bare USA hadde sitt i Niagara Falls som var større.

Tyskland hadde underskudd på produksjon så lenge de var under alliert kontroll, og overskudd på hydro-elektrisk kraft.

Norge hadde vannkraft som Kloumann måtte mene var mer enn den beskjedne norske industrien kunne nytte. Dermed kom spådommen om eksport av norsk kraft til Tyskland, som bare kom til å trenge mer vannkraft enn de kunne bygge selv, for at de skulle komme seg tilbake til industri på førkrigsnivå. Slike tanker kan ha kommet fram sammen med kontaktene hans rundt Bayerselskapet i Leverkusen.

Utbyggingen av den norske “Samkjøringen” for eksport til kontinentet er fullbyrdelsen av Kloumanns tanke som kom fram under Europaturen 1921, antagelig i området øst for Dortmund med de store dammene Möhne og Eder. I 1935 ble Sorpe-demningen bygd og viser hvor aktuell vannkraften var i opprustningen; alle tre dammene var bombemål, to angrepet. Bayer kjemifabrikk i Leverkusen, IG Farben bestod av bl.a. de kjente firmaene BASF, Bayer, Hoechst, Agfa, og grunnleggerne, kjemikerne Carl Bosch og Carl Duisberg.

Kloumanns damanlegg var så viktige at de allierte lot være å bombe dem under andre verdenskrig.

Kloumanns reise var innholdsrik.

Ljung fortalte lite om turen. Det var Ljungs utdannelse som kusk som gjorde at han aldri fortalte fra innsikten han fikk i herskapets privatliv. Slekten fikk bare høre fra hans tid i stallene i «Slottsparken» der dronning Maud red turer, «Hon var så-å tynn om livet». Han viste livmålet hennes med hendene sine.

Ellers var det del av jobben å være taus.

Bilder

Pinterest samlingen: CarBar Grand Tour of Europe 1921

Kilder

Sam Eyde, “Mitt Liv og Mitt Livsverk”. 2. opplag. Eget Forlag. Oslo 1956

Ketil Gjølme Andersen. “Flaggskip i Fremmed Eie” Hydro 1905 - 1945. Pax Forlag A/S, Oslo 2005.

Red. F. Skagen. Energi. Smeltedigelen 1948-1951. 1. årgang 13. juni 1948 Nr 1, s. 12-14.

Politipass for Erik Herman Ljung. Norge.

Ljungfamilien, barnebarn og oldebarn av Erik Herman Ljung. Samtaler.

Ryfylke. Blad for Sauda og Sand. Minneord og intervju, 1961 og 1954.

Erik Herman Ljung. Diverse dokument.

Elise Ljung. “Herman Ljung, Episoder” Artikkel, samtaler og idé.

Arne Ljung. Samtaler.

Inga Serina Ljung. Samtaler.

Gerd Ljung. Samtaler.

Leif Ljung. Samtaler.

Bjørn Ljung. “Herman Ljung. Fortalt av Bjørn Ljung”. Artikkel. Samtaler.

Reidar Ljung. Samtaler. Bilder.

Berit Ljung. Samtaler. Bilder.

Gunnar Nerheim. “Sigurd Kloumann”. www.snl.no. Norsk biografisk leksikon.

Paul Brickhill. “The Dam Busters”. Film.

Wikipedia. Sigurd Kloumann. Artikkel.

Palholmen, Thomas. Dokument. Familietre for Ljungslekten i Sverige.

Ikke-linkede bilder er fra privat samling. Ellers fra Creative Commons og websteder med direkte link.

Alt innhold på www.hogaland.no er kopibeskyttet ved lov.