Hogaland

Bo ved Nordhavet

Olavskirken på Avaldsnes.
Olavskirken på Avaldsnes. Gammel reist stein mot kirkeveggen.

Svartedauden til Avaldsnes før Bergen

Rattus Norvegicus er nå frikjent som årsak til Svartedauden. Sykdomsforløpet beskrevet av arkeolog Barney Sloane, åpner for en ny forståelse av hvordan pesten kom til Norge.

Utbruddet i London 1349 er beskrevet i boken “Black Death in London” av Barney Sloane, ISBN 9780752428291. Hovedkonklusjonen er at smitten gikk fra menneske til menneske. Det var ikke rottene som var smittebærere. Spredningshastigheten var for høy til det.

Dermed kan vi se flere detaljer enn den islandske presten, sera Einar Haflidason. Han er vår eneste skriftlige kilde til pestens anløp på Bergen havn august/september 1349. Koggen som kom inn på Vågen i Bergen hadde seilt fra London via Notau på Avaldsnes. Smitten ble tatt ombord ved lasting og landligge i London. Den menneskeoverførte pesten ble spredt til lands fra menneske til menneske da skuta kom til Norge via førstehavnen Notau på Avaldsnes.

Et sykdomsforløp på fjorten dager til døden inntraff for siste mann ombord passer med overfarten i Hansatrafikken mellom London og Bergen.

Rattus Norvegicus var tilstede på alle tre stedene men er frikjent som smittebærer.

Avaldsneskirken ble reist 1250. Forfallet startet ved Svartedauden. De dødsfallene som er registrert i denne tiden i hele Nord-Rogaland vil kunne si noe om start og spredning.

Her ligger ingen rotter begravd.

27 skjelettfunn på Avaldsnes

Umiddelbart høres et skjelettfunn innenfor en utgravd grunnmur ut som dumping av Svartedaudlik, i én hendig tilstedeværende, og oppgitt, kjellermur. Deretter ble graven fylt igjen og aldri snakket om siden. Dette forklarer også mangelen på historisk nedtegnet aktivitet på stedet.

Se artiklene her på Hogaland fra 2011 og 2019 om bl.a hvordan Svartedauden kom til Avaldsnes før den kom til Bergen:

Svartedauden til Avaldsnes

Avaldsnes bydanning

Avaldsnes kloster

Olavskirken tårn kråker

Først tenkte jeg at der måtte finnes enkeltgraver som kunne fortelle om økt dødelighet i Svartedaudtiden, enten på bakken eller i kirkebøkene som da har gått tapt. Løsningen med en epidemi er jo massegraven. Den er mye benyttet i menneskets historie. Datering av skjelettene vil gi presisjon i tankene våre.

Jeg håper jo bare at arkeologene er forberedt på dette møtet med Svartedaud-epidemien. Lokale media forteller ikke presist om funnet er gjort innenfor eller utenfor murene på det de kaller kongsgården.

Olavskirken Marias synål
Jomfru Marias Synål fra en eldre steinring.